"Et ordinært fag i særklasse": En analyse av fagdidaktiske perspektiver i innføringsbøker i religionsdidaktikk, av Bengt-Ove Andreassen

Årets første fagbok som er lest fra perm til perm. I min hopping frem og tilbake fra fagbok til fagbok til fagbok, er Andreassens doktorgradsavhandling den første som har fått meg til å konsentrere meg om kun én bok i flere dager i strekk. Noe som først og fremst skyldes den direkte relevansen til min doktorgradssøknad.

"Et ordinært fag i særklasse" er en 322-siders beskrivelse og analyse av - ja, det står jo i overskriften. Jeg skal ikke gå så alt for mye inn på detaljer som kun vil være utslag av ekstremfagnerding, men oppgi noen interresante punkter. Hva lærer vi av Andreassen?

• At religionsvitenskapen er omtrent komplett fraværende i grunnskolens religionsundervisning. Det er selvutviklingspedagogene og teologenes territorium.
• Om du sender et barn til religionsundervisning i grunnskolen, vil det komme hjem som tilhenger av noe Andreassen kaller for "skolereligion", en variant av "civil religion", hvor dyrkelse av selvet og elevens "mening med livet" står i sentrum. Vil barnet komme hjem med fagkunnskap om religion? Lite sannsynlig.

Og et punkt hvor jeg vil komme med litt kritikk:

• Selv om en grundig innføring av Foucault aldri kan være feil (stor takk til Andreassen for mye god info!), må jeg innrømme at jeg etter 90 sider bakgrunn og teori er ganske utålmodig etter å se litt analyse.

(Til slutt er det vel på sin plass å si at min anmeldelse fortoner seg mer polemisk enn Andreassens avhandlig; det er lite polemikk å spore i den.)