I "Conceptions of God in Ancient Egypt" tilnærmer Erik Hornung seg temaet gud (netjer) i gammelegyptisk religion fra alle, eller i hvert fall mange, tenkelige kanter. Det har i en lengre forskningshistorie vært mange som har påstått at egypterne egentlig var monoteister, eller i det minste var på vei til å bli monoteister, men Hornung viser hvordan dette er lite sannsynlig. Egypternes gudsbegrep og forståelse av hva gudene var, var mangfoldig, noe Hornung belyser godt. I høyden kan de gamle egypterne kalles henoteister - det var gjerne én bestemt gud som ble ansett som den beste og flotteste, men hvilken dette var, var avhengig av sted og tid. Samtidig utelukket ikke denne favoriseringen alle de andre gudenes viktighet (unntaket er selvsagt Akhenatens regjeringstid).
Dog er det noen av Hornungs diskusjoner og kommentarer som virker overflødige, eller de er rett og slett teite. Jeg blir alltid irritert når man i fagbøker beskriver religioner gjennom kontrastering med det som er mer "kjente" religioner for et udefinert "oss". De fleste referansene er selvsagt til kristendom, men også til islam, og "oss" er vestlige akademikere. Når den gammelegyptiske religionen sammenlignes med kristendommen, diskuteres f.eks forskjellene på logisk tankesystem. De sammenligningene som gjøres med islam, smaker av ironi, som f.eks det følgende:
"The new creed could, indeed, be summed up in the formula 'there is no god but Aten, and Akhenaten is his prophet'." (s. 248)
At nåtidens egyptere utelukkes fra vitenskapen om sitt eget lands fortid, er et problem med egyptologien, en fagretning som sliter med å riste av seg sin koloniale, orientalistiske fortid. Denne utelukkelsen har i stor grad vært gjennomført ved at arkeologiske funn har vært publisert kun på europeiske språk (i dag er det påbudt å publisere på arabisk, for å få lov til å gjøre utgravninger o.l. i Egypt). Også den måten å skrive om egyptisk religion på som Hornung gjør i "Conceptions..." bærer preg av å være i en diskurs der egyptologien fremdeles er en vitenskap som er OM Egypt, men FOR europeere.
Alt i alt gir jeg Hornung terningkast 14 (på en terning med 20 sider).
Jeg vil kanskje transkribere det til Netdjer i stedet? Jeg ser problemet ditt med å sammenligne med andre, derimot er jo religionsvitenskapen en komparativ disiplin, og selv om man sammenligner så betyr det vel ikke at noe blir (strengt nødvendig) dårligere?
SvarSlett"At nåtidens egyptere utelukkes fra vitenskapen om sitt eget lands fortid, er et problem med egyptologien, en fagretning som sliter med å riste av seg sin koloniale, orientalistiske fortid. Denne utelukkelsen har i stor grad vært gjennomført ved at arkeologiske funn har vært publisert kun på europeiske språk (i dag er det påbudt å publisere på arabisk, for å få lov til å gjøre utgravninger o.l. i Egypt). Også den måten å skrive om egyptisk religion på som Hornung gjør i "Conceptions..." bærer preg av å være i en diskurs der egyptologien fremdeles er en vitenskap som er OM Egypt, men FOR europeere."
--Nå kan det jo tenkes at godeste ZH - som etter min mening er en dust over alle duster - trekker ting så langt at det skapes en moteffekt og da..?
Jeg syns at denne boken lider under de kontrasteringene og sammenligningene som gjøres, noe som gjør at jeg ikke gir den høyere terningkast. Dette er jo ikke en bokanalyse, men en anmeldelse, og dermed basert på subjektiv smak.
SvarSlettOg hva Zawi Hawass måtte gjøre, kan jeg komme tilbake til i en evt. bokanmeldelse av noe han har skrevet (ingenting på planen i nærmeste fremtid). At man kan kritisere noen for å gjøre noe, betyr ikke at man ikke kan kritisere noen andre for å gjøre noe annet.
Avsnittet "At nåtidens egyptere utelukkes fra vitenskapen osv." er forresten basert på boken "Egyptology today" av Richard H. Wilkinson (ed.) 2008.
SvarSlettOg det er ikke analytisk sammenligning jeg ikke kan fordra, det er forklarende sammenligning jeg syns er irriterendes, for da føler jeg meg som en undervurdert leser.
SvarSlett