"River of Gods" av Ian McDonald vs. "Naiv Super" av Erlend Loe

Jeg er generelt sett meget skeptisk til skjønn-litteratur. Leser jeg først skjønnlitteratur er det gjerne bøker som regnes inn under genren barnebøker, slik som Donald Duck og Mummitrollet (anmeldelser av disse kommer ved en senere anledning). Grunnen til dette tror jeg er at bøker i den genren bygger opp egne universer som av nødvendighet må utelate veldig mange referanser til den virkelige verden slik den "virkelige verden" forstås av voksne. Dette antar jeg er fordi vitsen med å skrive barnebøker hadde falt vekk hvis ikke barn hadde forstått de sosiale rammene som boken blir skrevet i - men dette resulterer ofte i en befriende mangel på stereotypier som vi til daglig lever i.

På ett nivå må nødvendigvis all skjønnlitteratur inneholde stereotypier, for hvis leseren ikke kjenner igjen diskursen vil ikke leseren forstå boken. Mitt problem med skjønnlitteratur for voksne er dog at bøker av denne typen som oftest, i mine øyne, bare reproduserer stereotypier. De tilfører meg ingenting nytt, som hjernen kan jobbe med. Det er derfor jeg foretrekker faglitteratur. Faglitteratur (god sådann) tilbyr hjernen arbeid.

I et eksemplar av Norsk ukeblad jeg leste på et venteværelse her om dagen uttalte Erlend Loe i et kort intervju at "De fleste bøker er kjedelige". Det skal jeg gi Erlend Loe fullstendig rett i. Særlig når det gjelder herr Loes egne bøker - og derfor vil jeg bruke hans Naiv Super som et eksempel for å illustrere hva jeg mener. Naiv Super handler om en ung mann som er rastløs i sin tilværelse, og som til slutt får seg kjæreste. Det er alt. Den forteller meg ingenting nytt. Jeg vet fra før av at det finnes rastløse unge menn som finner seg kjæreste. Boken har absolutt ingen ting å lære meg. Den er tom. Hul. Innholdsløs. Stereotypien er rammen, og innenfor rammen finnes det ingen ting. Hjernen min får ingenting å jobbe med. Terningkast 0 (null). 0 også på antiskalaen. Den er ikke naiv. Den er ikke super. Den er 0.

River of Gods er det stikk motsatte. Min tidligere erfaring med skjønnlitteratur gjorde meg i utgangspunktet skeptisk til også denne, men siden jeg befant meg i en situasjon der legens ordre forbød meg å gjøre noe som helst fagrelatert eller noe som helst anstrengende for kroppen, grep jeg i min desperasjon etter en skjønnlitterær bok som har stått i hyllen lenge. Siden jeg notorisk skygger unna skjønnlitterære bøker som handler om religion - det er jo stereotypier om religion som er mitt spesialfelt, og som jeg får mer enn nok av i mitt akademiske arbeid - har jeg ikke tidligere turd å begynne å lese på denne boken, men dette var en desperat situasjon.

Jeg leste først bakpå boken at den skulle handle om det typiske temaet "vi får høre om mange mennesker som ikke kjenner hverandre, men som møtes til slutt og avgjør en skjebne". Jeg tenkte "sukk". Det neste jeg la merke til var at den hadde 11 blurbs, og jeg tenkte "sukk - jo flere blurbs, dess dårligere bok". Likevel begynte jeg å lese.

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at denne boken brøt med alle mine fordommer mot skjønnlitteratur, og jeg forstod også rask hvorfor det var minimal informasjon om bokens handling på dens bakside, og at blurbsene ikke var overdrevet. River of Gods har en kompleks handling, og man må virkelig skjerpe hjernen, hukommelsen og sanser for å følge med. Det er det som gjør boken eksepsjonelt god, og som samtidig er grunnen til at man ikke kan avsløre noe særlig om handlingen på forhånd. Derfor kommer ikke jeg til å si noe særlig om handlingen i denne anmeldelsen heller. For hvis du vet om handlingen på forhånd, så tar du vekk det brilliante ved boken. River of Gods er en bok som må leses og anbefales, men ikke gjenfortelles. (For de som ønsker å lese boken anbefales det på det sterkeste å skygge unna Wikipediaartikkelen om boken og andre skriverier på nettet.)

Skal jeg tørre å avsløre genre? Det skal jeg på en måte faktisk gjøre: Man skal lese ganske langt inn i boken før man begynner å tegne seg et bilde av hvilken genre den tilhører, noe man aldri heller blir helt sikker på. Er det en kriminal? Er det en politisk thriller? Er det en kjærlighetshistorie? Er det science fiction? Er det magisk realisme? Det spiller ingen rolle - det er River of Gods.

Det er noe i meg som har lyst til å gi denne boken terningkast 20 på nerdeterningen. Det får den likevel ikke, for jeg trekker den ...

... ett poeng for til tider irrelevante og for detaljerte sexscener.

... ett poeng for en litt for hastig slutt.

Jeg er en person som ikke kan fordra irrelevant informasjon som trekkes inn kun for å krydre. For det meste klarer Ian McDonald å faktisk gjøre alle detaljene som det flommer av i boken relevante, og de seksuelle relasjonene er i seg selv faktisk relevante - men de detaljerte beskrivelsene av selve sexen er irrelevant. Jeg velger å skylde denne glippen på at forfatteren er mann, men siden det er tydelig fordomsfullt av meg, uttaler jeg meg heller om det gjennom et trekk på terningkastet.

Når det gjelder slutten føles det litt som om forfatteren har kommet til ca. side 450, og har da tenkt "pokker, denne boken blir for lang". Når forfatteren har klart å bygge opp et så detaljert og komplekst plot er det synd at slutten plutselig hopper over detaljer og blir litt for strømlinjeformet. Dette gir et nytt trekk på terningkastet.

Mens jeg fremdeles var i begynnelen av boken noterte jeg meg en ting som jeg også hadde tenkt å gi boken et trekk for. Handlingen foregår i India, og plutselig, som ut av det blå, dukket det opp stereotypien over alle stereotypier: yogien som har sittet og holdt den ene hånden i været i 30 år. Når man har lest denne stereotypien gjentatt i ca. 90 lærebøker fra perioden 1935-2010 (som jo er jobben min) begynner man å gå ganske lei, og akkurat da følte jeg en enorm skuffelse over boken. Men så, langt langt utover i boken, da jeg hadde glemt hele yogien og den hevede armen, så ble han nevnt igjen, men denne gangen på en måte som brøt hele stereotypien. Dette kan stå som et eksempel på hvordan Ian McDonald utfolder handlingen - noe som igjen gjør boken meget god.

River of Gods: terningkast 18 på nerdeterningen. Jeg har bestilt fire nye bøker av samme forfatter.

Ps. Takk til Sv. for å ha tatt diktat, siden jeg ikke får lov til å skrive på tastatur akkurat nå.