Hall of Fame: Don Rosa 1

Samanmeldt av Z. og Sv.

Når det gjelder Don Rosas forfatterskap utgir Egmont i Hall of Fame-bøkene hans serier kronologisk etter produksjonsdato (i motsetning til Carl Barks’ som i Hall of Fame utgis tematisk). Derfor er Hall of Fame: Don Rosa 1 en samling av hans tidligste historier, første gang utgitt i 1987 og 1988. Boken inneholder 13 historier hvor tre av dem, noen meget korte noen, er skrevet av noen andre, men tegnet av Don Rosa. Dette vil vi komme tilbake til etter hvert.

Den første historien, ”Solens sønn”, er en av Sv. sine store favoritter. Dette er en klassisk duell mellom onkel Skrue og Gulbrand Gråstein, der sistnevnte med sine skitne triks, er dømt til å tape. Det hele begynner med at Skrue holder en utstilling over sine mange skatter ”som blautfiskene trodde var tapt”. Gråstein er ikke imponert, og etter voldsomme krangler er det klart for duell. Hvem kan finne den største inkaskatten? Noe av det virkelig fabelaktige ved Don Rosas fortellinger er avslutningene. Så også med denne fortellingen. Når katastrofen er over og skattene tapt, finner Skrue likevel en omvei for å vinne veddemålet. Dette er altså Don Rosas aller første Donald-fortelling, og Donald-ekspert og historieprofessor Øystein Sørensen sier i forordet til boken at ”[f]igurtegningene var ganske stive og usikre” og ”overtydelig i Barks’ stil” (s. 5). Vi forstår Sørensen dit hen at han i likhet med oss var begeistret for historien, men kunne styre sin begeistring for tegningene. Selv om vi kan være enige i at tegnestilen til Don Rosa har endret seg over tid, er vi slettens ikke enige i at tegningene hans nødvendigvis har forbedret seg. De tidlige tegningene er på en måte karikert, noe som gir tegneuniverset en teatralsk karakter, som vi liker svært godt, og som også fungerer svært godt i denne historien. At mange av endenes positurer er direkte kopier av Barks plasserer dem bare bedre inn i det samme universet, for selv om det finnes andre gode Donald-tegnere, så er det kun Don Rosa som helt og holdent forholder seg til det universet Barks bygde opp, og som utvikler det uten brist i logikk eller kronologi. Genre: Episk eventyrfortelling. Terningkast: 20.

I neste historie ”Hjelp til selvhjelp” arrangerer Skrue en konkurranse mellom fetterne Donald og Anton ”for å prente inn i dem den uovervinnerlige McDuck-ånden”. Onkel Skrue avslører i denne historien at han har testamentert alle fantasilionene sine til Ole, Dole og Doffen, som jo foruten ham selv er de smarte i slekten. Men siden han ikke synes han kan glemme Anton og Donald vil han hjelpe dem til å anskaffe eget fornuftig (etter Skrue-standard) livsopphold. Han gir dem 10 000 kroner hver, og lover dem begge en bedrift hvis de klarer å investere dem med fortjeneste i løpet av et døgn. Det hele ender med nesten-katastrofe for Skrue selv, men han klarer å ro seg ut av suppen samtidig som han holder sitt løfte. Genre: Gag-historie om livet i Andeby. Terningkast: 17.

”Fabelaktig dyreliv” er en historie som Z. helt siden 1990, da den første gang ble utgitt på norsk, har forbundet med Carl Barks. Hun syntes imidlertid det var en gledelig overraskelse at det var en Don Rosa, og når man først vet det, er det også lett å se. Den handler om at Donald som aldri har vært hakkespett selv, skal gi sine tre hakkespettnevøer en lærepenge. Ole, Dole og Doffen skal nemlig ut i skogen og registrere dyreliv for å ta ferdighetsmerker. Og ved hjelp av lån fra bestemor Ducks gård, prøver Donald å forvirre dem så godt han kan, ved å sende gjennom skogen det ene fabeldyret etter det andre. Hvem som får seg en lærepenge er vel kanskje unødvendig å si. Noe av det mest fabelaktige med denne historien er at Don Rosa har gjort god research og funnet frem til ”autentiske mytologiske skapninger fra forskjellige gamle kulturer”, som han forteller om i forordet til historien. Genre: Gag-historie om Donalds gemytt. Terningkast: 20

”Et gjenoppstått vrak” handler om Donalds bil, som faktisk ikke er en Barks kreasjon, men som er skapt av Al Taliaferro. Dette betyr ikke at det er et brudd med logikken i Barks univers, for Rosa tar i bruk elementer fra andre tegneres historier når han bygger ut dette universet. For Sv. er dette den klassiske nabo Jensen historien. Den begynner med at Donald har plukket fra hverandre bilen sin for å gi bilen den årlige overhalingen. Mens Donald og guttene tar en tur til Petter Smart for å få reparert bilens foiler, tar nabo Jensen seg den frihet å selge bilen del for del i den tro at det som lå på Donlalds plen var boss han hadde lagt ut til bossbilen. Resten av historien handler om de strabaser Donald må gjennom for å få tilbake alle delene til bilen. Det er kanskje først og fremst det fabelaktige persongalleriet vi møter her som gjør historien. Genre: Gag-historie om nabo Jensen og livet i Andeby. Terningkast: 19.

”Pengeflommen” er en episk ”B-gjengen prøver å rane onkel Skrue”-historie. B-gjengen kommer over den gale professoren fra en av Barks’ historier, som har viet sitt liv til å lage luktfri kål. De gir ham kål til en verdi av 300 kroner, og får i bytte to meget interessante strålepistoler som til sammen gjør pengene i bingen flytende. Men dette som B-gjengen trodde skulle gjøre jobben lett, fører til problemer for både dem og onkel Skrue – og resten av Andebys innbyggere. I strabasene går pengebingen i stykker, men heldigvis har Skrue en ny på lager (vi skulle gjerne sett det lageret). Genre: Allerede nevnt. Terningkast: 20.

Så kommer vi til fire korte historier som er samlet under overskriften ”Fire korte historier”. Tre av disse er ikke skrevet, kun tegnet, av Don Rosa. Titlene på dem er ”Flygeblad”, ”Rakettdrømmer” og ”Fysisk fostring”. De er alle tosiders vitsehistorier, så å gjengi handlingen blir rett og slett umulig uten å avsløre vitsene. Vi vil nøye oss med å si at de er skrevet av Gary Leach, er forholdsvis morsomme, og godt tegnet. Terningkast blir dog vanskelig.

Den siste av de fire korte historiene er både tegnet og skrevet av Don Rosa selv, og er den første i hans produksjon som kom ut på norsk – i Donald Duck julehefte fra 1988. ”Du grønne, glitrende…” er i likhet med ”Et fabelaktig dyreliv” lett å ta for å være en Barks-historie. Her bør det nevnes at en av grunnene til slike forvekslinger er at det er først i nyere tid at tegnere og manusforfattere har blitt oppgitt i norske Donald Duck-utgivelser. Historien går ut på at Donald skal lage det perfekte juletre, men vi forstår vel alle hvordan det må ende… Genre: Gag-historie om Donalds overivrighet. Terningkast: Her er det uenighet: Z gir 20, for den er for henne et meget kjært barndomsminne (i tillegg til å være en god historie). Sv gir 19.

”Grusomme gresskar” er en historie som tar utgangspunkt i den amerikanske halloween-tradisjonen med å lage gresskarlykter til den årlige konkurransen. Dette er en typisk historie om hvordan nabo Jensen og Donald finner frem sine styggeste sider, for å slå hverandre ned i støvlene. Historien ender med tap for dem begge, selv om Donald vinner konkurransen. Genre: Gag-historie om nabo Jensen og Donalds gemytt. Terningkast: Historien er så fæl og slem at det ikke kan bli mer enn 15.

I fortellingen ”Sursøt suksess” utlyser fabrikken Brødrene Phlyndre Sursaltet Stingsild en konkurranse der hovedpremien er et sydhavscruise. Som kjent er det ingen vits å delta i noen som helst slags form for konkurranse når fetter Anton er i nærheten, men som vanlig prøver Donald så godt han kan. Ole, Dole og Doffen klarer i denne historien faktisk å bruke Antons egen flaks mot ham selv. Terningkast 17.

”Siste hundeslede til Dawson” er Don Rosas første historie som relaterer seg til onkel Skrues liv som ung, og er en viktig historie å få med seg i forbindelse med den lange serien ”Skrues liv og levnet” (som utgis senere i Don Rosas karriere). Fortellingen innledes med at Skrue tenker tilbake til sin gullgravertid, nærmere bestemt akkurat den dagen han skulle forlate skjerpet sitt for godt. På denne siste turen fra skjerpet (som heter Agony Creek på engelsk, men av en eller annen grunn Sølvstrømmen på norsk – uansett, begge navn kan passe) mistet han hundesleden sin i en bresprekk som lukket seg. Skrue markerte stedet og planla å komme tilbake etter sleden sin den dagen breen hadde beveget seg så langt at den ville kalve ut i Yukonelven. Hoveddelen av historien forteller om hvordan onkel Skrue sammen med Donald og guttene (hvem andre ville jobbet for kun et par kroner timen?) drar tilbake til Klondike for å få tak i sleden idet breen skal til å kalve. For det er noe viktig på denne sleden – og hva er det?? Både Donald og skurken Sleipe-Simon antar at det gull, men kanskje er det noe enda viktigere og mer verdifullt? At en viktig karakter i historien er Skrues gamle flamme Gylne Gulda gir nok et hint… Genre: Episk eventyrfortelling om Skrues unge liv. Terningkast: En klar 20’er!

Siste historie i bok 1 er ”Lyrisk baksmell”, som handler om Ole, Dole og Doffens iherdige forsøk på å skulke skolen. Så mye mer er det vel egentlig ikke å si om den historien, men den er ganske så artig! Genre: Gag-historie. Terningkast: 18.

Som dere ser har vi gitt hver historie eget terningkast, for fortellingene i Hall of Fame Don Rosa 1 er jo ikke skrevet for å til sammen utgjøre én bok. Derfor vil vi ikke gi selve boken noe terningkast. Vi vil imidlertid gi terningkast 20 til den personen som kom på ideen å samle fortellingene, og å la Don Rosa selv skrive forord til samtlige av dem. At Don Rosa selv forteller om bakgrunnen for sine ideer og om hvordan han har gått frem når han lager Donald-historier, er et STORT pluss for ivrige Don Rosa-fans.

Vi vil også bemerke det fantastiske detaljnivået som er gjenomgående i Don Rosas historier. Det kan være forholdsvis slitsomt å lese - men slettens ikke mindre gøy fordi om. Og det gjør at man fremdeles etter å ha lest historiene gang på gang gjennom ca. 20 år stadig kan oppdage noe nytt!

Til slutt vil vi gjøre oppmerksom på dokumentarfilmen om Don Rosa som lages i disse dager. Rosa pensjonerte seg for et par år siden av forskjellige grunner som ikke har med alder å gjøre, noe vi synes er forståelig, men meget trist. Vi har donert penger til filmen, for Don Rosa har med sine Donald-fortellinger gjort vårt liv så uendelig mye rikere, at vi ville gi noe tilbake.