"Pinnsvinets Eleganse" - Muriel Barbery

Denne boken virket fryktelig lovende etter å ha lest baksideteksten, og da jeg begynte å lese den kom den umiskjennelige franske stilen som et ekstra pluss. Det skulle dog vise seg at forfatterens overdrevne tro på egen genialitet, innsikt og dyphet skulle bli bokens fall. 

Boken har to hovedpersoner; 12-åringen Paloma og portnerkonen Renée, og det er hovedsaklig Paloma som står for det pretensiøse i boken da hun med sin overlegne intelligens har gjennomskuet tilværelsens uutholdelige letthet og kommet frem til at det beste vil være å dø før voksenheten tar henne. Portnerkonen Renée gjør på sin side sitt beste for å skjule sine intellektuelle utskeielser for beboerne i bygget hvor hun jobber, og hun utvikler seg i løpet av boken samtidig som man får en forklaring på hvorfor hun føler at det er nødvendig å holde sin intellektuelle kapasitet hemmelig. Avslutningen syntes jeg var helt strålende samtidig som jeg også ble litt indignert (mulig man må lese boken selv eller være inni min hjerne for å skjønne nøyaktig hva jeg mener her...).

Jeg er usikker på hvilken karakter jeg vil gi denne boken - uten Paloma kan det være den hadde fått så mye som 18 av 20, men jeg har en snikende mistanke om at forfatteren da bare ville flettet Palomas meninger og pretensiøsitet inn på en annen måte. Etter å ha bladd meg tilbake i bokanmeldelsene ser jeg at sist jeg anmeldte en bok - en gang i urtiden i fjor - så gav jeg 10 av 20, og så vidt jeg kan minnes var ikke den boken dårligere enn denne, men for å være grei gir jeg denne boken 11 av 20 og applauderer min egen generøsitet. Mer bokblogging kommer plutselig til en bokblogg nær deg.