"Railsea" - China Mieville

Jeg har tidligere kun lest en bok av China Mieville - The City and the City - og da brukte jeg minst halve boken på å komme inn i universet, fikk så forhåpninger til slutten, og endte skuffet. Slutten var ikke den oppklaringen jeg håpet på, og det hele ble et antiklimaks. Det er mulig boken er bedre ved annen gangs lesning, men jeg er usikker på om jeg gir den den sjansen. Forfatteren har i hvert fall fått en ny sjanse.

Prologen og starten på Railsea vekker straks minner om min leseropplevelse av The City and the City, men jeg kommer raskere inn i det. Antagelig fordi ting får sin forklaring tidligere i denne boken. Bruken av & i steden for and irriterer meg en stund, men så kommer et eget lite kapittel om det, og jeg blir fornøyd. Muligens har jeg også på dette tidspunktet vent meg til skrivestilen. Boken jeg leste før denne (siste bind i Wheel of time-serien) har en helt annen skrivestil, og dette skrivestilsbruddet førte til en brutal start på Railsea.

Universet i Railsea er kjent og ukjent på samme tid. Er det en fremtidsvisjon (eller en parallell dimensjon)? Kanskje. Kanskje ikke. Man får i hvert fall informasjon og holdepunkter som lar en gjøre opp sine egne tanker og meninger om dette. Muligens er boken et spark til noen.

Hovedpersonen er en ung mann som prøver å finne sin plass og sitt mål i livet. Jeg er ganske likegyldig til ham som person, og heldigvis trenger man ikke interessere seg veldig for ham for å ha glede av boken. Tingene som hender hovedpersonen, og det han etter hvert får oppleve, er mer enn interessant nok. I tillegg inneholder boken andre, og mer interessante, karakterer, samtidig som det å lese om bokens univers er underholdende i seg selv. I motsetning til forrige bok jeg leste av samme forfatter har denne boken en slutt jeg finner tilfredsstillende. Forfatteren kan lett bruke slutten som en unnskyldning til å skrive en oppfølger, og jeg har oppdaget at andre som har anmeldt boken regner med at det kommer en. Hvis boken var en film med publikumstekke hadde slutten definitivt vært opptakten til en film nummer to. For min del er en oppfølger unødvendig - slutten trenger ikke noen videre utbrodering - men jeg er ikke så i mot en oppfølger at jeg ikke ville lest den.

Jeg kunne skrevet noe om plottet i boken eller beskrevet mer av handlingen, men jeg lar være. Litt fordi jeg selv liker å lese bøker uten å vite noe særlig om handlingen på forhånd, og litt fordi jeg tror denne boken blir bedre hvis man ikke vet for mye om handlingen. Det finnes bøker der forhåndskunnskap om sentrale punkter i handlingen ikke har noe å si for leseropplevelsen - denne boken er etter min mening ikke en slik bok. Selv leste jeg ikke baksideteksten før jeg hadde kommet et stykke ut i boken, men etter å ha lest den tror jeg den er akkurat passe. Den gir nok informasjon slik at en potensiell leser kan få et inntrykk av boken, men ikke så mye at det ødelegger for leseropplevelsen.

Etter å ha tenkt litt på hvilken karakter boken burde få gir jeg 16 av 20. Plusspoeng for kreativitet, engasjerende historie og frihet til å trekke egne slutninger. Minuspoeng for uengasjerende hovedperson og brudd i handlingsflyten av typen: nå lurer vi vel på hva som skjer med xy, men det kan vi ikke finne ut nå fordi vi skal høre mer om ab.